Sverming er bienes naturlige måte å formere seg på. Fra en birøkters synspunkt er noe av det viktigste i birøkten å forhindre sverming, fordi det fører til mye merarbeid, samt at honningutbyttet blir redusert. Siden sverming utløses av flere faktorer er det ikke til å unngå at sverming forekommer, selv hos den flinkeste birøkter.

Hva skjer i kuben?
Når et bisamfunn har bestemt seg for å sverme begynner biene å fore 1-2 dager gamle larver med en ekstra kraftig forsaft, kalt dronninggele. Dette foret inneholder spesielle ingredienser slik at larven utvikler seg raskere (16 dager fra egg til dronning) enn en arbeiderbi (21 dager), samt at det dannes kjønnsorganer. Når biene har fått svermetrang reduseres nektarsamlingen, og eggleggingen stopper opp. Det siste for at dronninga skal bli lett nok til å kunne fly igjen. Når den første dronningcella er forseglet, og været tillater det, vil den gamle dronninga og de fleste trekkbiene forlate kuben, de svermer! Hvis været er dårlig, og de nye dronningene klekkes mens den gamle fortsatt er der, vil biene holde de nye dronningene innesperret i cellene sine slik at de ikke kan komme ut og drepe gammeldronninga.

Hvis ingenting blir gjort vil de nye dronningene, etter hvert som de blir flyvedyktige, også forlate kuben med stadig mindre svermer. Ofte blir en av de nye dronningene igjen sammenmed en håndfull bier, men det er ingen garanti. Kuben kan bli dronningløs.

Hva skjer med svermen? Når svermen starter i kuben nærmest fosser den ut i stor fart, biene tar av i luften, flyr i sirklende bevegelser mot f.eks. nærmeste tre og danner der etter hvert en klase. Den første svermen som går ut sammen med mordronninga kan være ganske stor (10-30.000 bier), og er derfor ganske verdifull. Denne svermen kan bli hengende til neste dag mens speiderbier leter etter en bedre og mer permanent plass for etablering. Når de så tar av fra det første tilholdssted og svermer mot det nye målet er det nesten umulig å finne den igjen. Svermen er tapt for birøkteren. Biene kan nå etablere seg i hule trær, eller gå inn i små hull/sprekker i husvegger, ned i murpiper og luftekanaler, eller hvor som helst de synes de vil prøve seg. Noen ganger skaper dette problemer for huseiere. En hver birøkter, om man ”eier” svermen eller ikke, bør kjenne seg forpliktet til å tre hjelpende til i slike tilfeller.