Dersom en finner forseglede dronningceller bør en benytte
andre tiltak enn å fjerne cellene og utvide med rammer. Svermetrangen
er nå kommet så langt at bifolket sannsynligvis vil
sverme dersom ikke mer drastiske tiltak iverksettes. Unntaket er
imidlertid dersom cellene oppstår før den første
skattekassa er satt på. Såpass tidlig i bifolkets utvikling
vil en plassutvidelse vanligvis kunne avhjelpe situasjonen.
|
Lage
avlegger
Å svekke bifolket ved å lage
en avlegger med mange unge bier fra flere
avristede tavler vil ofte være nok
til at svermetrangen i "morkuben"
forsvinner. Svermetrangen oppstår
gjerne når det er en opphopning av
unge arbeidsledige bier i kuben. Således
finner mange det enklest å forflytte
et par-tre yngeltavler (med svermeceller)
til en ny kube samtidig som en rister av
biene fra 4-6 tavler. Se forøvrig
egen side om det å lage avlegger.
|
Lage
avlegger med den gamle dronninga
Dette er kanskje den mest vanlige metoden
birøktere benytter for å komme
en sverming i forkjøpet. Den gamle
dronninga flyttes over i en ny kube sammen
med 2-5 yngeltavler og påsittende
bier. For hver yngeltavle som flyttes bør
en riste biene av et par tavler i tillegg.
Alle bier som har vært ute tidligere
vil fly tilbake dit de kom fra, og en må
være sikker på at det blir mange
nok igjen til å opprettholde høy
nok temperatur i avleggeren. Dersom en ikke
ønsker noen utvidelse i bigården
plasseres avleggeren ved siden av den opprinnelige
kuben for å gjøre en senere
sammenslåing enklere. Etter fradelingen
må alle påbegynte dronningceller
untatt en fjernes. Etter 4-5 dager bør
en gå over kuben på nytt. Særlig
cellekopper med egg er lette å overse,
og er det flere enn en dronningcelle igjen
er det stor sannsynlighet for at bifolket
vil sverme med ny(e) dronning(er). Etter
ytterligere 2-3 uker etter en eventuell
deling kan den ene dronninga fjernes, og
de to samfunnene slåes sammen igjen.
|
En avlegger
vil konsentrere seg om å vokse og vil vanligvis
bruke langt mere fòr enn de er i stand
til å trekke inn. I begynnelsen vil jo
samfunnet heller ikke ha noen trekkbier. Dette
viser seg å være lett å glemme,
særlig dersom trekkforholdene er gode og
nektaren strømmer inn i øvrige
kuber.
|
Bure dronninga
Dersom en absolutt ikke ønsker noen
utvidelse i bigården kan en også
bure dronninga. Det vil si at hun stenges
inne i et bur, for så å plasseres
mellom to tavler slik at biene fortsatt
kan fòre henne. Samtidig må
alle svermeceller fjernes. Tavlene bør
gåes nøye over etter noen dager,
gjerne etter å ha ristet av biene.
Etter et par ukers stopp i egglegginga er
gjerne den kritiske svermeperioden over,
og dronninga kan slippes ut. Denne metoden
regnes imidlertid ikke å være
så sikker som de foregående.
I allefall kan det være en god ide
å klippe litt av vingene til dronninga.
Skulle hun forsøke å sverme
vil hun nå falle på bakken,
og biene returnere til kuben. Forøvrig
er det kanskje på sin plass å
minne om at dronningceller alltid er lette
å overse. Og, har en oversett en eneste
dronningcelle i kuben når dronninga
bures, vil den nye dronninga forlate kuben
med en sverm straks den kryper om værforholdene
tillater.
|