|
Honning
Honning er resultatet man får av at
biene samler nektar og honningdogg fra planter
i naturen, bearbeider og lagrer det i kuben.
Omdannelsen fra nektar til honning kaller
vi modning. Nektaren kan inneholde mer enn
50% vann, mens moden honning har cirka 20%
vann. Vannet fjernes ved fordampning. Allerede
under innsamlingen starter modningsprosessen
ved at enzymer som biene produserer tilsettes
nektaren. Nektar kan inneholde store mengder
rørsukker, mens honningens sukkerarter
er hovedsakelig druesukker og fruktsukker.
Tilsetting av enzymet invertase medvirkes
til at rørsukkeret spaltes til druesukker
og fruktsukker. Når husbiene mottar
nektaren tilsettes den flere enzymer og
tørkes til den er blitt tørr
nok til å lagres i cellene. Når
biene har fått ned vannprosenten tilstrekkelig
forsegler de cellen med voks.
Trekkplanter
For å få en god honninghøst
er det viktig at det fins tilstrekkelig
med planter som biene kan samle nektar og
pollen fra. Sånn er det ulike forutsetninger
for birøkterne for å få
en god utvikling i kubene fra våren
av. Noen har mer eller mindre sammenhengende
trekk på et variert utvalg av planter
helt fram til det viktige bringebærtrekket,
mens noen må fore både med pollenerstatning
og sukker fram til hovedtrekket. Noen planter
er mer viktige for biene og disse kaller
vi trekkplanter. Utbredelsen av de forskjellige
trekkplantene vil nødvendigvis variere
stort etter hvor birøkten er lokalisert
i landet. Hovedtrekkplanter i Norge er vill
bringebær og røsslyng. Men
også kvitkløver og geitrams
kan gi gode avlinger.
Hassel
Vanlig på Østlandet. Finnes
i gode fjordstrøk nord til Nordland.
Blomstrer ofte mens det enda er snø
på marka. Viktig pollenkilde hvis
det er flyvær.
Pollenfarge: Grønngul
Or
Vokser i det meste av landet.
Kan være viktig pollenkilde i strøk
hvor lite annet er å finne.
Pollenfarge: Grønnlig
Hestehov
Finnes over hele landet.
Den har både nektar og pollen, og
kan være en fin stimulans til tidlig
yngling.
Pollenfarge: Brunt og oransje
Selje
Selje finnes over hele landet.
Hunnraklene er grågrønne og
gir bare honning, mens de gule hannraklene
gir både pollen og
honning. Pollenet er svært næringsrikt
og selja er den planten som betyr mest for
utviklingen i kuben om våren. Sterke
kuber kan samle utrolig mye nektar fra selja.
Pilartene er i samme familie (salix) som
selja, og artene blomstrer på forskjellige
tidspunkt.
Det er ideelt å plante selje og tidlige
pilarter i nær tilknytning til bigården.
Den vokser raskt
og fungerer også godt som leplanting.
Pollenfarge:Grønnlig gult
Blåveis og kvitveis
Blåveis er vanlig på Østlandet
og i Trøndelag, men forekommer spredt
ellers i de varmeste
områdene.
Kvitveis finnes opp til Troms og er i enkelte
strøk en viktig pollenkilde.
Pollenfarge: Grønnlig grått.
Blåbær
Finnes over hele landet.
Forholdsvis rik på nektar. Kan i enkelte
skogsstrøk gi godt trekk.
Løvetann
Finnes over hele landet.
Løvetann er en meget viktig trekkplante.
Den gir under gunstige forhold mye nektar,
og biene blokkerer fort yngelrommet med
både pollen og nektar. Det er ikke
uvanlig at løvetann gir en kasse
honning i enkelte strøk. Honningen
har en karakteristisk skarp smak, og det
er mange som ikke synes den er særlig
god. Biene kan ha problemer med å
fordøye løvetannpollenet,
noe som enkelte ganger viser seg med mye
ekskrementflekker utenpå kuben. Pollenfargen
er oransje.
Tyttebær
Vanlig over hele landet.
Den er rik på nektar, og blomstrer
når det oftest er lite annet trekk.
Kvitkløver
Kvitkløver finnes i hele landet,
men bare sporadisk i Troms og Finnmark.
Kvitkløver er rik på både
nektar og pollen. For å få honning
fra planten må det imidlertid være
god sommertemperatur, - over 22grader C.
Pollenfargen er brun.
Bringebær
Vanlig i hele landet. Kun sporadisk i Finnmark.
Vill bringebær er nest etter røsslyng
den viktigste trekkplanten i Norge. På
grunn av sin lange blomstringstid og utrolige
mengde blomster kan bringebær gi det
helt store honningutbyttet.
Kultivert bringebær gir ikke så
mye honning som vill bringebær.Pollenet
er lysegrått.
Geitrams
Vanlig i hele landet.
Geitramsen er godt synlig i kulturlandskapet
og biene besøker den gjerne. Men
den kan være litt ujevn som nektarleverandør
enkelte år og steder. Blågrønt
pollen.
Røsslyng
Vanlig over det meste av landet, men mindre
i nord.
Røsslyng er vår viktigste trekkplante.
Bare røsslyng som vokser på
sur jord gir honning av betydning. Blomstrer
vanligvis medio juli til primo september.
Med sterke bifolk og optimale værforhold
kan en oppnå fantastiske avlinger.
Mørkegrå pollenfarge.
Andre planter
Avhengig av hvor man er lokalisert så
fins det en del andre vekster som har betydning
for honningproduksjonen.
I distrikter hvor det dyrkes epler, pærer,
plommer, kirsebær og moreller har
birøktere og fruktdyrkere gjensidig
glede av hverandres virksomhet. Mest utbytte
av dette har nok fruktdyrkeren, men i enkelte
områder kan det være en fin
stimulans til yngling.
Rybs er biene villige til å trekke
på. De kan trekke inn store mengder
pollen fra rybs, mens honningutbyttet kan
være variabelt på grunn av bl.a.
vekstforholdene. Biene kan bli aggressive
under rybstrekket, men blir snille igjen
når det slutter.
Trær som lønn og lind kan også
gi bra trekk.
Kilder:
Villumstad: Birøkt som hobby og næring
Gjessing/Kirkevold: Den store biplanteboken
|
