For å kunne lykkes med birøkt er det en forutsetning at en innehar omfattende kunnskaper og forståelse for selve bisamfunnet.

Tre typer bier
Et bisamfunn består av tre forskjellige typer individer: Dronning, arbeidere og droner. Midt på sommeren er det en dronning, kanskje 50.000 arbeidere og noen hundre droner som ivaretar alle funksjoner i kuben. Om vinteren er dronninga der sammen med en redusert stab arbeidere, circa 15-20.000, og ingen droner.

Som enkeltindivid tåler ikke bien mindre enn 7gr.C en kort tid. Som samfunn kan de tåle det ekstreme forutsatt nok bier.
Ved kaldt vær begynner biene å klase seg.

Yngelen
Alle bier utvikler seg fra egg som dronninga har lagt, ett i hver celle. Etter tre dager utvikler egget seg til en larve som flyter i mat (åpen yngel). Når larven er fra 5-7 dager gammel forsegles cellen med et porøst vokslokk. I de neste 8-14 dagene, forvandles larven via nymfestadium og puppestadium (lukket yngel) til en voksen bi. Utviklingstid for de forskjellige typer bier er ulike. Normal temperatur i yngelleiet er ca. 35gr.C. Selv om yngelen i en kortere periode kan tåle lavere temperatur, er det viktig å tenke på avkjølingseffekten når en jobber i kuben ved dårlig vær. Jobb raskt!

Yngelens utvikling

Dronninga
Vanligvis er det bare en dronning i hvert samfunn. Den produserer stadig duftstoffer, feromoner, som gir signaler til de andre biene i kuben. En ung og vital dronning produserer mer feromoner enn en gammel dronning. Dronninger bør derfor skiftes ut når de har lagt egg et par sesonger.

En dronning utvikler seg mye raskere fra egg til bi enn arbeidere og droner. Dette skyldes at larven blir foret med et spesielt for, dronninggele. Etter åtte dager forsegles cellen med det nye dronningemnet, og etter 16 dager kryper den ut av cellen.

Når dronninga er 4-6 dager gammel, er den kjønnsmoden. Så fort været tillater det, ca. 20 grader og pent, flyr den ut av kuben og blir befruktet av droner, normalt 10- 20 stykker trengs til en god parring. Den er da befruktet for resten av livet, dvs. inntil fem sesonger.
Noen dager etter parringen begynner den å legge egg, og kan i toppsesongen legge mer enn to tusen egg pr.dag. Det tilsvarer mer enn hennes egen vekt, og hun har derfor ett eget hoff av arbeiderbier som forer og pleier henne slik at hun får nok næring til å gjennomføre denne viktige jobben. Hun er nå så tung av egg som ligger på rekke og rad i eggstokkene at hun ikke er flyvedyktig. Hvis bisamfunnet får svermetrang reduserer hun eggleggingen, slik at hun kan fly ut sammen med svermen.

Dronninga merkes med årets farge. Det kan være fornuftig å vente med dette til hun er kommet i god egglegging. En ung dronning kan fly ut når en tar ut tavlen hun sitter på. Ofte går den da tapt.

Dronene fins i kuben normalt fra mai til august. Fysisk er de breie og klumpete, og de mangler brodd. Deres eneste oppgave er å befrukte en dronning. Dronen er ett resultat av at dronningen har lagt et ubefruktet egg i cellen (jomfrufødsel). Dronen trenger 24 dager fra egg til bi, og er først kjønnsmodne etter ca. to uker. I starten av sesongen blir dronene foret av arbeiderne, men når parringssesongen er over nektes de mat, og i august blir de konsekvent kastet ut av kuben. (Droneslaget).

Har kuben masse droner og/eller droneceller ved innvintring etter lyngtrekk er kuben dronningløs, eller den har ufruktbar dronning.

Arbeiderne.
XX BILDE XX
XX PLANSJE FRA BIRØKTERSKOLEN FINNES? XX
Arbeiderbien trenger 21 dager fra egg til bi. Perioden som åpen yngel er ni dager.
Arbeideren er en hunnbi, men gå grunn av dronningens feromonutskilling hindres det at eggstokkene utvikler seg. Ved dronningløshet kan arbeidsbien legge egg, men det vil uansett bli droner (ubefrukta egg).

Arbeidsbiene er født for å jobbe til samfunnets beste, og dette gjør de til sin siste dag. De tre første ukene er det ”indretjeneste”. De første dagene pusser de reint i kuben, og gjør klare celler for egglegging. Så starter de med å fore eldre larver med honning og pollen, samtidig som egne forsaftkjertler utvikles og de etter hvert starter foring av yngre larver med egenprodusert forsaft. Etter en ukes tid stanses forsaftproduksjonen og vokskjertlene trer i funksjon. Da bygges det og repareres med ny voks. Hovedoppgaven nå er likevel å ta imot forsyninger av nektar og pollen fra trekkbiene og bearbeide og lagre dette. Noen bier er vaktbier på slutten av inneperioden. Som samle-/trekkbi er levetiden fra to til fem uker. Når omstendighetene krever det kan biene likevel omstille seg raskt og utføre andre oppgaver etter behov.

Arbeidsbiene som er tiltenkt oppgaven med å overvintre samfunnet, såkalte vinterbier, tar til seg ekstra pollennæring om høsten, og kan dermed leve opptil 8-9 måneder.

For å skjønne utviklingen i kuben, og behovet for framtidig utvidelse av plassen, er det viktig for birøkteren å kunne vurdere stadium og mengde av yngelen Fem tavler med forseglet yngel krever utvidelse med en kasse (ti tavler) om ca. en ukes tid!.